Vi i Norge henger langt etter. Mens vi kun har kommet til sjuende sesong av «Gift ved første blikk», har gift før første blikk blitt praktisert i århundrer i fattige land som Nepal og Niger.
Kronikk
av Erik Lunde
Generalsekretær
Publisert på dagsavisen.no første gang fredag 28. april 2023
På TV i Norge får vi se hvor vanskelig det kan være for de tolv deltakerne å plutselig skulle forholde seg til en helt ukjent person. De har helt forskjellige intimitetsgrenser. De har helt forskjellige forventninger til samlivet.
Det de har til felles er en lettelse over muligheten til å trekke seg. Slik er det ikke i land der barneekteskap praktiseres.
I Niger får en 12 år gammel jente beskjed om at hun skal gifte seg neste år. Hun får vite navnet på den fremtidige ektemannen, som er i midten av tjueårene og bor i en landsby noen mil unna. Hva hun tenker har ingenting å si. Familien er fattige, og dette har moren hennes vært gjennom med faren. Storesøsteren på 15 har allerede fått barn og vært gift et par år. Denne jenta blir del av en trist statistikk. I Niger blir hun en av de 80 prosentene som er gift før de er 18 år.
På den tiden det tar deg å lese dette innlegget har trolig mellom 75 og 90 jenter blitt giftet bort. Hvert annet sekund skjer det. Det er brudd på menneskerettighetene. Det tar fra jenter kontrollen over egne liv og egen kropp. Det truer helsen deres og selve livet.
Avstanden mellom realityen på TVNorge og virkeligheten i Nepal og Niger kunne ikke vært større.
23. mai 2020 ble nepalske Angira Pasi funnet død. 13 år gammel. Hun hadde hengt seg i et tre. Dagen før hadde hun fått beskjed om at hun skulle gifte seg med mannen som voldtok henne, slik at han skulle slippe straff. Dette er gift før første blikk – på ekte. Og det er gift for de jentene som havner i et slikt ekteskap.
Denne praksisen henger tett sammen med fattigdommen familiene lever med.
Avstanden mellom realityen på TVNorge og virkeligheten i Nepal og Niger kunne ikke vært større. De unge jentene som blir giftet bort før første blikk, ville gladelig hatt friheten deltakerne i realityutgaven har.
I Strømmestiftelsen vet vi at utdanning og jobbmuligheter for jenter er en nøkkel til å forhindre skadelige skikker. Veien ut av fattigdom starter første skoledag, men mange jenter får aldri begynne på skolen til vanlig tid. Gjennom vårt arbeid ser vi også viktigheten av aldri å gi opp jentene. Mange ungdom helt opp i 13–19 årsalderen som har gått glipp av skolestart på grunn av fattigdom, kan få hjelp til å ta igjen tapt skolegang.
Tenåringsjenter som får en ny mulighet, har fått noe som minner om den selvstendigheten deltakerne i realityen «Gift ved første blikk» tar for gitt.
Ved å kombinere utdanning og yrkesopplæring kan jenter få mer kontroll over egen økonomi. De kan klare seg selv. Og utdanningen må også gi opplæring i menneskerettigheter og likestilling. Når ungdomsjenter får mulighet til å diskutere og samtale sammen, kommer de også fram til løsninger selv.
Jeg har selv sett det i øynene og i kroppsholdningen til jentene, hvor tøffe og selvstendige de kan bli når de får ny kunnskap og nye ferdigheter. Vi får høre om hvordan de går sammen til lederne i landsbyen og krever endring. De er modige – og de er sammen!
Tenåringsjenter som får en ny mulighet, har fått noe som minner om den selvstendigheten deltakerne i realityen «Gift ved første blikk» tar for gitt.
Det hjelper å styrke unge fattige menneskers bevissthet rundt hvilke rettigheter de har. Det nytter å gjøre dem til sjef i eget liv. Og det nytter å kjempe mot at jenter skal bli gift før første blikk.