Sjef i eget liv - Ouzillas historie

Da Ouzilla var 12 år, hadde hun verken skoleplass, foreldre, venner eller helse. Ouzilla visste det ikke, men innen to år skulle hele livet forandre seg.

FN anslår at omtrent én milliard mennesker – tilsvarende 15 prosent av verdens befolkning – lever med en form for funksjonsnedsettelse. Til sammen utgjør de verdens største minoritet. Personer med nedsatt funksjonsevne er overrepresentert i fattige befolkningsgrupper og i land i konflikt, og er særlig utsatt for diskriminering og utelatelse.
- Regjeringen.no

Pappa døde. Mamma reiste.

- Da jeg var 12 år, døde pappa. Storesøster, lillebror og jeg måtte umiddelbart slutte på skolen for å jobbe sammen med mamma, sier Ouzilla (14 år).

Jenta fra Uganda fikk polio som liten. Siden har hun levd med verking og ubehag.
- Nå måtte jeg jobbe på åkeren hele dagen, og smertene ble mye verre, sier Ouzilla.

Da pappa døde, raste verden. At det fremdeles kunne bli verre, det visste ikke de tre søsknene.
- Jeg klarer ikke å forstå hvordan mamma kunne gjøre noe sånn, men en dag var hun borte. Hun forlot oss uten å si noe, sier Ouzilla.

Å miste pappa og å bli forlatt av mamma det året hun ble 12, det er Ouzillas store sorg. Likevel ble det aldri tid til å sørge. Nå måtte de tre barna jobbe enda hardere for å få mat.

Så dro storesøster også

Hverdagen var en kamp, og da storesøster fikk mulighet til å gifte seg til et tryggere liv, gjorde hun det.
- Pappa var død, mamma rømte, storesøster giftet seg. Plutselig var det bare meg og min fire år yngre lillebror igjen. Vi hadde ikke noe annet valg enn å flytte inn til pappas bror, sier Ouzilla.
Deretter føger et år Ouzilla ikke vil snakke om, men det resulterte i at hun klarte å få med seg lillebroren og flykte fra misbruk.
- I dag får han sove hos noen naboer, jeg bor midlertidig hos min tante. Men vi savner hverandre veldig, det er jo bare oss igjen, sier hun.

Ikke mer igjen å tape

Allerede som 14-åring hadde Ouzilla kommet til et punkt i livet hvor hun følte hun ikke hadde mer igjen å tape.
- Jeg fikk høre at det skulle startes en livsmestringsgruppe i landsbyen. Jeg var egentlig redd for å oppsøke steder med andre ungdommer. Jeg var nemlig vant til at om jeg kom til et sted, så gikk alle de som var der. Jeg skammet meg sånn. Men da jeg hørte om denne gruppen, tenkte jeg at dette var min siste sjanse. Hva mer hadde jeg igjen å tape? Så da påmeldingen åpnet, sto jeg faktisk først i køen, sier Ouzilla.

Endelig del av en gjeng!

Det er seks måneder siden Ouzilla ble med i gruppen.

Ouzilla har blitt sviktet gang på gang. Men det er én person som ikke sviktet: Henne selv. Ouzilla grep muligheten, trosset frykt og skam og troppet opp i livsmestringsgruppen.
- Jeg har fått en helt ny selvrespekt. Da jeg kom på Bongakurset, opplevde jeg for første gang at andre ikke trakk seg unna meg. Da vi møttes i denne gruppen, møtte vi alle sammen med blanke ark.

- Se på meg! Jeg har fått venner som ikke går når jeg kommer, sier Ouzilla.

Tjener egne penger på å bake

- I livsmestrinsgruppen har jeg fått opplæring i baking, og jeg er faktisk temmelig god til å bake, viser det seg. Nå driver jeg min egen bedrift. Jeg sparer penger, og en dag skal jeg skaffe et hus til meg og min bror. Vi to skal bli en liten familie igjen. Takket være alt jeg har lært her på Bonga skal jeg klare det, sier Ouzilla bestemt.

- For et år siden trodde jeg ikke jeg skulle klare noe som helst. Jeg var så vant til misbruk og det å bli sett ned på at jeg følte jeg var helt verdiløs. Men nå tjener jeg egne penger og jeg har lært at jeg har rettigheter, sier hun.

Sjef i eget liv

Sjef i eget liv er et livsmestringsprogram for ungdom i utviklingsland som ofte har gått glipp av skolegang på grunn av fattigdom. Målet er å gjøre ungdommene stolte og selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting.